Snarøya sportsklubb
Snarøya sportsklubb har adresse Snarøyveien 83. (Gårdsnr. 41, Bruksnr. 477)
Våren 1920 kom en del gutter sammen og startet foreningen Snarøen Ski- og Ballklubb. På Langodden opparbeidet de en bane på 100 x 58 m, og de anla en hoppbakke der man kunne hoppe 30 m. I forbindelse med utparselleringen av området til boliger mistet klubben bane og skibakke.
I 1931 ble navnet endret til Snarøen Sportsklubb. I 1933 kjøpte klubben en 8,5 dekar (mål) stor tomt av Halden, og på denne ble det anlagt en idrettsplass, den vi ser i dag. I 1934 sto idrettsplassen ferdig med grusdekke. Etter dette fikk fotballen en blomstringstid.
Under andre verdenskrig (1940−1945) ble banen beslaglagt av den tyske okkupasjonsmakten, som blant annet satte opp antiluftskyts der.
Under krigen ble det arrangert illegale stevner, blant annet som demonstrasjon mot at idrettsledere ble arrestert. På Snarøya ble det arrangert noe som fikk navnet Jøssingkuppen i bandy, hvor blant andre kjente bandyklubber som Bestum, Stabæk IF, Speed, Grane (nå Bærum Sportsklubb) og Snarøen deltok. Alle kampene ble spilt på fjordisen rundt Snarøya.
Da banen ble okkupert av tyskerne, ønsket man et nytt sted hvor medlemmene kunne samles. Tanken om å bygge en hytte i Lommedalen dukket opp, og det ble handlet raskt. Allerede i 1941 ble det kjøpt en tomt på 5.5. mål ved Aurevann i Lommedalen til en pris av 1750 kroner. Byggearbeidet ble raskt satt i gang, og allerede i 1942 var en hytte på 72 kvadratmeter ferdig laftet opp og klar til bruk. Klubben hadde en meget aktiv skiavdeling som brukte hytta som utgangspunkt for skirenn.
De fleste av medlemmene deltok også i Milorg. Milorg var en militær motstandsbevegelse i Norge som skulle drive etterretning, gjennomføre sabotasjeaksjoner og forberede og støtte en eventuell invasjon av allierte styrker. Beliggenheten til hytta, langt oppe i skogen i Lommedalen, gjorde at den lå godt til rette illegalt arbeid. Snarøyhytta ble derfor et senter for Milorg som mottok fallskjermslipp med våpen og annet utstyr fra England. Mye av utstyret ble lagret på hytta.
Etter krigen, i 1952 ble det bestemt at Aurevann skulle brukes som Bærums vannreservoar, og hytta måtte fjernes. Det ble derfor vedtatt at den skulle rives og settes opp som klubbhus på banen på Snarøya. Dette ble gjennomført som dugnad.
Det ble også dugnadsinnsats på banen. Etter tre år, i 1948, sto Bærums første gressbane klar på Snarøya. Den ble senere gjort om til grusbane for å forenkle islegging om vinteren.
Neste utvidelse av klubbhuset ble gjennomført i tiden 1958/1959. Da ble tømmerhuset utvidet med over 80kvadratmeter, og den gamle hyttedelen fikk nytt panel på utsiden. Snarøen Sportsklubb fikk nå et flott klubbhus med badstue i kjelleren. Badstua ble et meget populært samlingssted for medlemmene. Fredag ble valgt som fast dag i badstua, og det ble anledning til å få kjøpt reker og en øl etter badet.
I 2007 endret man nok en gang navn, nå til Snarøya Sportsklubb. I 2008 åpnet to kunstgressbaner, hvorav den ene også er kunstisbane. Samtidig fikk klubben nytt klubbhus.
Klubben rekrutterer fra områdene Fornebu og Snarøya og driver med bandy, fotball og håndball.
Kilde:
Eggen, Arnljot. (1960). Snarøya før og nå. Snarøen vel
Sportsklubben 100 år − litt hitorie på sin plass − Snarøen Vel
